Ja, nå som jeg har fått meg en trebåt, så må jeg være der ofte fordi det er veldig mye jobb med trebåt. (Yes, now that I’ve bought a wooden boat, I have to go there often because it’s a lot of work with a wooden boat.)
Hvis alle har sett ruinene, foreslår jeg at vi går tilbake til fergestedet og tar ferga videre til en annen øy. (If everybody has seen the ruins, I suggest that we go back to the ferry terminal and take the ferry to another island.)
Hvis, som, fordi and at are subordinate conjunctions. They have the first position in the subordinate clauses above and their function is to link a subordinate clause to a main clause. The second position belongs usually to the subject and the third to the adverbial (e.g. “ikke”, “aldri”, “ofte”, “alltid”), if there’s an adverbial in the subordinate clause. The verbal takes normally the fourth position after the subordinate conjunction, the subject and the adverbial.
| subjunksjon | subjekt | adverbial | verbal | ||
| Alex har tatt med flere fiskestenger, | hvis | noen | har | lyst til å fiske. | |
| Ja, nå | som | jeg | har | fått meg en trebåt, | |
| så må jeg være der ofte | fordi | det | er | veldig mye jobb med trebåt. | |
| Hvis | alle | har | sett ruinene, | ||
| foreslår jeg | at | vi | går | tilbake til fergestedet og tar ferga videre til en annen øy. |
Try to avoid improvising when it comes to word order in subordinate clauses and you’ll see it’s easy to get it right!
Om, at, hvis, fordi, som, selv om, når, da are the most common subordinate conjunctions.
Alex vet ikke om de får fisk. (Alex doesn’t know if they catch any fish.)
Om (if) is used in indirect questions.
Katharina hevder at hun har fisket før. (Katharina claims that she has fished before.)
We use at (that) when we say, tell, claim or explain something.
Comments